February 17, 2008
|
|
|
|
Den Norske Lutherske Mindekirke Pr. Per Inge Vik
Jeg har mange ganger møtt mennesker som går rundt med en hemmelig beundring for personen Jesus fra Nasaret. De har lært om ham som barn. Senere har de møtt gjenskinnet av ordene og gjerningene hans i litteratur de har lest, i musikk og sang eller i bilden-de kunst som er inspirert ut fra evangelienes fortellinger. I mitt hjemland er det mye skjult tro og famlende religiøs lengsel. Når jeg hører om den personen som oppsøker Jesus i ly av nattens mørke, så tenker jeg: han kunne gjerne vært tre kvart nordmann, minst! Nikodemus har en liten, men dog ikke ubetydelig rolle i Johannes evangelium. Han er nevnt tre ganger. Mest kjent er han for dette nattlige besøket hos Jesus. Senere er han til stede i kap 7, 50, der han advarer mot forhastede dommer over Jesus. Så er det på Langfredag. Under bibelstudiet sist tirsdag ble det reist spørsmål om hvordan det gikk med Nikodemus. Kom han fram til en klar Kristus-bekjennelse? Leser vi om den tredje gangen Nikodemus figurerer i evangeliene, Johannes’ beretning om når Jesu døde kropp tas ned av korset, så gir det et svar. Der må ha skjedd en modning fram mot et bevisst standpunkt. En tro hengiven nok til at Nikodemus har skaffet en kostbar salve, og er med og salver Mesterens avsjelede legeme. Så hvem er denne mannen, Nikodemus? Fariseer, sto det her. Og rådsherre, altså medlem av Synedriet, som var jødenes høyeste styringsorgan under den romerske okkupasjon. Respektert. Kjendis. Men selv om Nikodemus hører med til toppskiktet, så representerer han aller mest de urolige. De lengtende. Denne Jesus må han møte! Ikke bare at han er nysgjerrig. Han blir drevet gjennom gatene til det sted der Jesus holder til. Det er en ekte respekt for det han har hørt som driver ham. Nikodemus representerer en stor skare nattevandrere. De som er for åndelig bluferdige til å oppsøke Mesteren i fullt dagslys. Det ville forplikte sterkere enn de kan stå inne for. De er ikke rede til å avlegge en trosbekjennelse med alle de konsekvenser det medfører. I hvert fall ikke ennå. Jesus tar imot, likevel. Han stiller ingen vilkår til den hemmelige audiensen. Men når Jesus er åpen imot ham, så innebærer ikke det at han jatter med tvilen og nattevandrerens usikkerhet. Han gir tvert imot en klar melding om hvordan ting henger sammen: Hva det å stige inn i Guds rike dreier seg om. Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike. Hva betyr dette, en ny fødsel? Vanlig religiøs tankegang idag har mye til felles med fariseernes den gang. Dette at når et menneske gjør sitt beste, så aksepterer Gud det. Den tanken sitter dypt. Men ifølge Bibelen er det galt, på to måter: For det første, Gud godtar oss uten en eneste god gjerning. Dere må bli som barn, sier Jesus. Det lille barnet har ikke rukket å gjøre en eneste god gjerning. Nettopp dette er Jesu poeng: Kom til Gud med din tomme hånd! Uten prestasjoner, uten bidrag på noen måte. Guds rike er en gratis gave! Men for det andre, Gud godtar oss ikke uansett hvor mange gode gjerninger vi gjør. Som Jesus sier her i v.13: Ingen annen har steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen, Menneskesønnen. Altså, der finnes ingen ”gode gjerningers himmelstige” som vi kan klatre opp til Gud på. Bare èn god gjerning gjør at Gud godtar meg og deg. Det er den Jesus har gjort for oss da han lot syndige soldater løfte ham opp på korset på Golgata. Jesus gir oss klar melding idag: Ingen kan se Guds rike uten at han blir født på ny. Eller født ovenfra, som det greske ordet også kan oversettes. Den nye fødselen av vann og Ånd. Den kristne dåp. Jeg har av og til misunt de kirkesamfunn som praktiserer dåp ved full neddykkelse. Prest og dåpskandidat går sammen ned i vannet. Den som blir døpt, blir dykket helt under. Dette synliggjør det som skjer i dåpen: Det gamle menneske druknes, og et nytt menneske som hører Kristus til står opp av dåpens vann. Men sannelig er det fin symbolikk i vår dåp med overøsing også. Ikke minst ut fra dagens bibelord. Fødselen ”ovenfra” med vann som renner ned over den døpte. Født på ny av vann og Ånd, født ved et nytt, underfullt inngrep ovenfra! Å bli født er ikke et barns prestasjon. Et menneske blir til ved å bli unnfanget, og så 9 måneder deretter forløst fra mors liv til en selvstendig eksistens. På samme måte er troen ikke et resultat av religiøs eller følelsesmessig kraftprestasjon hos den søkende. Jeg synes det er befriende å tenke på at i troens verden må vi bli født! Av Den hellige ånd. Nikodemus var betatt og imponert over rabbien fra Nasaret. Hans gjerninger og hans ord. Men Jesus gjør det klart for den kloke mannen der de sitter nattestid: Man kommer ikke inn i Guds rike på beudnringsbølgen. Det må en ny start til. Man må fødes på nytt. Og nattevandreren undrer seg, hvordan kan dette gå til? Som svar bruker Jesus en fortelling om en historisk hendelse som Nikodemus kjenner godt. Den om Moses og israelittene i ørkenen, da de ble bitt av giftslanger. De var i ferd med å omkomme av ormegift. Da befalte Gud Moses å lage en kobberslange og sette den på en stang. Så skulle alle som var bitt, se opp på kobberslangen. Blikket var nok til å gjøre dem friske. På samme måte vil det gå med den som fester blikket på Menneskesønnen når han blir løftet opp. På et kors. Og tre dager deretter løftet opp fra graven. Og 40 dager deretter løftet opp til himmelen. Tenk, så enkelt har Gud ordnet det for oss mennesker. Så klar melding har han gitt oss: Ikke strev med å gjøre gode gjerninger for at Gud skal blir fornøyd. Nei, et blikk på ham som ble løftet opp på korset, opp fra graven, opp til himmelen, det er å tro. Det er klar melding: Et blikk på Jesus! Når våre tanker baller seg sammen. Når følelsene våre er dypt nede. Når det meste blir kaotisk, og vi kjenner oss utslitt, oppbrukt, da er det befriende å høre dette: Se på Jesus og det han har gjort for deg! Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd som var, er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. (Menigheten:) Amen. |
The Norwegian Lutheran Memorial Church · 924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 · (612)874-0716 |