January 13, 2008

Den Norske Lutherske Mindekirke 

Pr. Per Inge Vik                      

Text:Matt 3,13-17       

Jesus i dåpskø

Vi er inne i Åpenbaringstiden. Fra forskjellige sider får vi se glimt av Guds herlighet. Gjennom sin enbårne Sønn viser Gud oss hvem han er. Forrige søndag ble Jesu herlighet åpenbaret gjennom de gavene han fikk da de vise menn åpnet sine skrin. Gull, røkelse og myrra avslører mottakerens identitet, at Jesus er vår konge, vår Gud og vår bror.

Denne søndag blir Jesu herlighet synliggjort ved hans dåp i Jordanelven. Røsten fra det høye lyder: Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Vi hører her en vakker gjenklang fra julenattens englesang: Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker som Gud har glede i.

Gud Fader har glede i sin Sønn. Og for hans skyld kan Gud også ha glede i oss mennesker. Julen brakte himmelen ned på jorda. Fordi Guds enbårne Sønn gjorde seg til ett med syndige mennesker, gledes Gud også ved meg og deg. Når vi ikler oss Kristus og hans rettferdighet, kan Gud ha fullt behag i oss.

Alle de 4 evangelistene forteller om Jesu dåp. Det er det aller første de forteller fra Jesu voksne liv. Så der er et gap fra Jesu barndom og fram til at han var omtrent 30 år. En tid vi vet lite eller ingen ting om. Annet enn at det var en ventetid og modningstid.

Hvordan forholder vi oss, i disse fastfood-tider til dette? Har vi respekt for at ting må modnes? Eller venter vi å høste frukter med det samme vi har plantet? Krever vi å få tilfredsstilt alle våre behov straks? Mye går galt i livet vårt, i ekteskapene og hjemmene, på arbeidsplassene og i menigheten, om vi ikke øver opp vår tolmodighet, lar prosesser få den tid de trenger, og venter til den rette tid er kommet.

Dåpen er en innvielse for Jesus. Det er opptakten til hans offentlige fremtreden. Under bibelstudiet sist tirsdag diskuterte vi om Jesu dåp også skjedde i full offentlighet. På kunstverk og malerier som framstiller denne scenen, står Johannes Døperen der alene sammen med Jesus.

Det ser ut som om det var bare disse to til stede.

Jeg tror det gir et feilaktig inntrykk. For Jesu dåp skjedde i full offentlighet. Vår Mester kom ned til Jordan sammen med skarer av andre som ble døpt.

Han stilte seg i dåpskø. Og Johannes gir hver enkelt dåpskandidat personlig behandling. Det var ikke en massedåp uten spørsmål og innvendinger. Det var en personlig omvendelsesdåp Johannes døpte med.

Dette er grunnen til at Døperen protesterer når han ser Jesus stå der i køen. Evangelisten Matteus er den eneste av de 4 evangelistene som har med dette at Døperen vegrer seg. ”Du her, Jesus? Dette er ikke stedet for deg!” Vi forstår Johannes’s innvendinger når vi vet hva slags dåp han døpte med.

Det var syndere som ville begynne et nytt liv som kom til Johannes for å bli døpt. Så Døperen mente at det heller skulle være Jesus som døpte ham i stedet for omvendt. Selv den asketiske botspredikanten fra Judeas ørken trengte å få tilgivelse for sine synder. Johannes hadde selvinnsikt, og skjønte at han ikke var ren og syndfri. Jesus er den eneste rene, som ikke trenger syndsforlatelse.

Jesus svarer på protesten: La det nå skje. Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet. Hva slags rettferdighet ligger det i at den skyldfrie stiller seg i rad med de skyldige? Paulus uttrykker det på denne måte: Han som ikke visste av synd, ble gjort til synd for oss. Jesus byttet plass med oss. Det startet da han stilte seg i kø sammen med syndere for å bli døpt. Jesus gikk inn der i ditt og mitt sted.

Profeten sier det med disse kjære ord, flere hundre år før det skjedde: Han ble såret for våre overtredelser og knust for våre synder. Straffen lå på Ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom (Jes 53,5).

Hva er forskjellen på vår dåp og Jesu? Jo, Jesus byttet plass med oss da han ble døpt. Han tok på seg våre synder.

Når vi blir døpt, fortsetter samme prosess. Ved dåpen blir et menneskebarn gjort til Guds barn. Vi får del i Kristi rettferdighet. Guds kjære sønner og døtre blir vi i vår dåp, og Gud sier at han har glede i oss!

I det 4.evangelium er det Døperen som selv tolker det som skjer, når han dagen etter peker på Jesus med ordene: Se Guds lam, som bærer bort verdens synd (Joh 1,29). Mens hos ”synoptikerne” (de tre første evangelistene) er det røsten fra himmelen som tolker hendelsen: Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.

Jesu dåp har vært brukt som argument i dåpsdisku-sjonen mellom de ulike kristne kirkesamfunn. ”Når Mesteren ventet i 30 år, og lot seg døpe i voksen alder, må vi gjøre det samme,” sies det. Det de glemmer da, er at den dåp Jesus døpes med, forholder seg speil-vendt til den dåp vi blir døpt med, som jeg nettopp forklarte.

Ved Jordanelven stiller Jesus seg sammen med syndere og vier sitt liv til å frelse oss. Den kristne dåp ble innstiftet etter oppstandelsen, og før Jesu himmelfart. Da gav Jesus sine apostler dåps- og misjonsbefalingen. I vår dåp får vi del i barnekåret, og blir Guds kjære sønner og døtre. Når evangeliet forkynnes, og nye mennesker døpes, ekspanderer kirken, og Guds rike utvider sine grenser.

Store skarer av mennesker i verden har ennå ikke fått høre det glade budskap. Men Gud har lagt en lengsel etter ham ned i menneskenes hjerter. Den dragning som de vise menn, astrologene fra Østen kjente på, er symptomatisk. Alle mennesker bærer i seg dette. Vi hørte det i profetien som ble lest fra Jes 42: Fjerne kyster venter på hans lære (v.4).Og videre lenger ute: Jeg har.. gjort deg til en pakt for folkene, til et lys for folkeslagene (v.6).

Det ligger i evangeliets vesen at det er underveis ut til alle mennesker. Den som hører og mottar budskapet i tro, skal få være med å bringe det videre. Dele det med sine medmennesker.

Apostelen Peter måtte bryte en enorm barriere da han som jøde ble kallet til å stige inn i huset til ikke-jøden Kornelius i Cæsarea.

Det var dette vi hørte om i den andre tekstlesningen idag. Det måtte et himmelsk syn til, som tok bort stengslene. Etter det sier Peter: Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk, men at han fra alle folkeslag tar imot hver den som frykter ham.

Apostlene trodde først at evangeliet bare var for jøder. Det var som om de hadde glemt de gamle profetordene: Fjerne kyster venter på hans lære.

Det er meningsfylt for meg å få være her, langt borte fra ”min egen kyst” for å dele det glade buskap med dere! Jeg ønsker å formidle glimtene av Guds herlighet som skinner ut fra Jesu ansikt.

Flere enn noen gang tidligere i historien er idag utsendinger for Jesus til andre kontinent. Kommunikasjon har blitt så mye lettere og raskere i vår tid. Vi har så mange nye måter å nå fram på. La oss bringe stafettpinnen videre. Den hellige ånd er med oss, han som kom over Jesus ved Jordan.

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var, er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet.

(Menigheten svarer:) Amen!

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716