January 20, 2008

Den Norske Lutherske Mindekirke 

Pr. Per Inge Vik

Text: Joh 1,29-42                        

Kom og se!  

Midt i hjertet av Sør-Norge, i Lom kommune ligger Sandom, et vakkert, kristent retreatsenter. De har holdt på med kristne retreater der i over 50 år. Etter at jeg begynte å reise dit for flere år siden, har jeg prøvd å få i hvert fall et opphold der pr år. Jeg var på Sandom en uke sist sommer. Jeg håper det vil la seg gjøre å få et opphold der også kommende sommer.

Det som drar flere og flere mennesker dit, kan forklares ut fra det som er Sandoms målsetning. ”Se den usynlige”, står det som overskrift på invitasjonsbrosjyren deres. Fordi vi lever i en tabloid tid, med flimrende TV-bilder, travle timeplaner og mye aktivitet, er det vanskelig for vår generasjon å finne åndelig ro og konsentrasjon.

Det stimuleres ikke til ettertanke og fordypning i vår hverdag. Derfor trengs møtesteder der vi kan få lytte og se, lukte og smake, og så få tid til å bearbeide, fordøye, ja nyte det vi mottar. La det få lov å synke, slik at vi kjenner at det metter vår sjel.

Midt i den iskalde vinter, la oss nå ta fram et sommerbilde: Har du noen gang stansa opp foran ei grønn eng og betrakta ei ku som ligger og jorter? Det er et betagende syn! Kua har først gått omkring og spist seg mett på gress. Så legger hun seg ned og tar det med ro. Som kjent har kua 4 mager. Det som skjer når kua hjorter, er at hun gulper opp igjen maten, og tygger den sakte på nytt. Hun nyter måltidet en gang til. Før hun lar maten gå til neste mage!

Kom og se! Åpenbaringstiden skal hjelpe oss til å se den usynlige. Jeg ønsker at Mindekirken kan være et sted der mennesker får hjelp til å se Jesus. Ikke med våre fysiske øyne, men med hjerte og innlevelse.

Dagens tekst er smekkfull med gode insitamenter til å søke Herren. Se, Guds lam som bærer bort verdens synd, sier Døperen Johannes. Det skjer dagen etter at han har døpt Jesus, og opplevd stemmen fra det høye som åpenbarte hvem denne dåpskandidaten var.

Johannes sier at tidligere kjente heller ikke han Jesus. Han understreker det ved å si det to ganger i dagens tekst. Kjente og kjente... Selvfølgelig visste Johannes hvem Jesus var, menneskelig sett. De to var jo nære slektninger! Likevel var det en hovedsak han ikke hadde sett.

Da han døpte Jesus, skjedde det avslørende, som gjorde at han så sammenhengen. Jesu dåp var en lidelsesdåp til døden. Vi hørte sist søndag om dette. Johannes døpte folk som kom til ham og bekjente sine synder, og ønsket å starte et nytt liv. Men da han døpte Jesus, skjedde noe annet enn da han døpte de andre. Det var dette med Åndens nærvær.

Johannesdåpen var nemlig ingen åndsdåp. Det var kun en vanndåp til omvendelse. Johannesdåpen formidlet ikke Den hellige ånds kraft. Det er en sentral forskjell mot den kristne dåp, som ble innstiftet etter Jesu oppstandelse. Men Døperen hadde fått et forhåndsvarsel fra Gud om at der skulle komme en i dåpskøen som var spesiell. Da han ble døpt, talte røsten fra det høye, og det hele ble bekreftet ved at Ånden kom i dueskikkelse.

Dagen etter kommer Døperen med et vitnesbyrd om Jesus. Jeg liker ekstra godt Døperens vitnesbyrd i den nye norske oversettelsen av NT. Den jeg leser fra hver søndag her i kirken. Der heter det: Se Guds lam, som bærer bort verdens synd. Jesus er altså ikke bare en syndebærer. Men han bærer våre overtredelser bort. De blir vekke. De eksisterer ikke lenger! Slik virker Guds tilgivelse.  

De tre første disiplene blir vunnet i løpet av to dager. Døperen Johannes skaffer de to første. To av hans egne disipler blir henvist til Jesus, mens Døperen selv trekker seg tilbake. Han ser sitt oppdrag fullført. Jeg er kommet og døper med vann for at han skal bli åpenbart for Israel (v.31).

Det er hele hensikten med Johannes’s virksomhet. Hjelpe mennesker til å se, åpenbare hvem Jesus er. De følger anvisningen, og de får se.

Dermed er gløden tent. Så, i neste trekk gir Andreas de gode nyhetene om at Messias er kommet, videre. Han vinner sin bror. Dagen etter er det Filip som får Jesu kall, følg meg, og han vinner straks sin kamerat, Natanael. Det står fortalt i de påfølgende vers.

Når Jesus ser de to Johannes-disiplene som følger etter ham, spør han dem først hva de vil. De svarer ved å spørre tilbake om hvor han bor. Det kan virke litt merkelig. Men Jesus skjønner godt at det ikke er hybelen hans de er interessert i. Og hans svar Kom og se! er ikke en invitasjon til å se på hus. Men til å komme og finne ut hvem han er.

Så blir disse to de aller første av Jesu disipler. Vi får vite navnet på den ene, - Andreas. Den andre er ikke navngitt. Vi snakket om dette under bibelstudiet sist tirsdag. Hvem kunne den andre ha vært, har vi noe holdepunkt?

Vel, mon tro om ikke noe som er typisk for Johannesevangeliet, også er tilfelle her. Nemlig at Johannes omtaler seg selv indirekte, uten at han nevner sitt eget navn. Dette gjentar seg mange ganger i det 4.evangelium. Johannes er så beskjeden på egne vegne at man nesten skulle tro han var norsk.. Men en detalj som er angitt her, kan være avslørende. Det var omkring den tiende time, dvs kl 4 på ettermiddagen. Med denne opplysningen viser Johannes at det som fortelles, er selvopplevd!

I hvert fall, Andreas er navngitt. Han og den andre disippelen blir med Jesus hjem. Det blir et markert vendepunkt for begge de to unge fiskerne fra Galilea. Vi har funnet Messias! erklærer Johannes’ sønn straks han finner sin bror og med-fisker Simon. Han er snar til å rekruttere ham som skulle komme til å bli lederen av den første kristne kirke.

Dette ser ut for å være Andreas sitt viktigste bidrag i disippelflokken. Han er ikke lederen, men formidleren. Han introduserer, han oppretter kontakt. Det er en viktig og nyttig egenskap! Kontaktskapende evner er ubetalelig for Jesu kirke på jord. Det trengs like mye som at det trengs ledere.

Idag får vi lære noe om hvordan folk kommer til tro på Jesus. Hvilken måte mennesker rekrutteres til kirken på. Og hvem som er de beste personer til å vinne nye. Hvis du trodde at det er predikanter og prester, så tar du nok feil. Bare noen få ble vunnet gjennom prekener. De er unntakene.

Mange forskjellige undersøkelser viser samme resultat. Nemlig at de aller fleste som er aktive i en menighet idag, er blitt rekruttert gjennom sin familie eller sine venner. Ganske enkelt ved at de ble invitert med! At noen sa ”kom og se!”

Så er altså dette en talende fortelling om hvordan Guds rike sprer seg i verden. La oss derfor spørre til slutt: Hvis alle vant like mange - eller like få - som du, hvilken framtid hadde da kirken i morgendagens verden?

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var, er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet.

(Menigheten:) Amen!

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716