January 6, 2008

Den Norske Lutherske Mindekirke 

Pr. Per Inge Vik            

 Text: Matt 2,1-12  

 Gull, røkelse og myrra         

Dette er en fantastisk flott bibelfortelling. Om de vise menn som kom fra Østerland, ledet av stjernen. Om hvordan de fant barnet, falt på kne og hyllet det. De åpnet sine skrin og bar fram sine gaver. Hva kan vi hente ut av denne vakre og motivrike fortellingen? Her er det rike skatter for troen! Her er det både gull, røkelse og myrra.

Det første jeg vil trekke fram idag, er avslutningen. At de tok en annen vei tilbake til sitt hjemland.  Det blir som å lese fortellingen bakvendt. Jeg tror ikke at Matteus har med dette at de tok en annen vei bare for å få med alle fakta han visste om. Bare for å gjøre klart at vismennene valgte en omvei og styrte unna Herodes.

Nei, denne lille detaljen til slutt i teksten har en dypere mening: De hadde funnet veien fram. De hadde fulgt stjernen til det sted der barnet var. De hadde gått inn i huset. De hadde funnet ham som de tilbad. Deretter var det umulig å gå samme vei som de var kommet.

Deres liv var forandret. De hadde gått fra overtro til Jesustro. Fra astrologi til teologi. De vise menn hadde gått fra visdommen de hadde med seg fra Østen, til Guds dårskap som er visere enn menneskene, for å si det med Paulus i 1.Kor 1,25.

De vise menn hadde fått en ny livsretning. De skulle hjem og leve der de hørte hjemme. Men de vandret en annen og ny vei. Livskursen var lagt om, orienteringspunktene var nye. Målene var forandret. Slik går det med alle som oppsøker Jesus og tilber ham som konge og frelser!

De vise menn, stjernetyderne fra Østen har i den kristne tradisjon blitt til tre konger. Selv om det ikke står noe om konger i Matteus-teksten, heller ikke hvor mange de var. Bare at de hadde med tre slags gaver. Fortellingen om de vise menn har trolig blitt kombinert med profetien som vi hørte i den første tekstlesingen. I Jesaja 60 leste vi om kongene fra Midjan, Efa og Seba som skulle komme med sine gaver og tilbe Israels Gud.

At det bare er evangelisten Matteus som har gitt oss denne perlen av en fortelling, er interessant, ja nærmest oppsiktsvekkende. Matteus er nemlig den mest jødiske av alle fire evangelistene, på den måte at han stadig påpeker hvordan Jesus er oppfyllelsen av de gamle profetier.

De vise menn fra Østen var nemlig ikke jøder. De var stjernetydere som hadde lagt merke til et spesielt fenomen på stjernehimmelen. Den vanlige oppfatningen er at Betlehemstjerna var en sammenstilling av planetene Jupiter og Saturn, som sett fra jorden kom så nær hverandre at de så ut som en lyssterk stjerne.

I følge astrologene var Jupiter en konge-planet, mens Saturn var jødefolkets planet. Ved denne sammenstillingen mente stjernetyderne at en jødisk konge måtte være født. Vi vet at det forekom en slik sammenstilling av de to planeter i Fiskenes stjernebilde. Ja, det skjedde hele tre ganger i løpet av ett år, i tiden rundt Jesu fødsel. Så beretningen om de vise menn lar seg altså forklare ut fra faktisk kunnskap.

Poenget hos Matteus er da at den nyfødte jødekongen ikke bare er oppfyllelsen av Guds løfter til Israel. Også folk fra verdens ytterkanter, fra ulik religiøs bakgrunn kjenner dragning til ham. De kommer og finner ham. De tilber ham, for han er også deres frelser!  

I tradisjonen har de vise menn fått navn. Kaspar, Melkior og Baltasar har blitt representanter for hele den kjente jord på den tida: Asia, Afrika og Europa. De var etterkommere etter Noas tre sønner, Sem, Kam og Jafet, som etter syndfloden ble stamfedre for hele menneskeslekten. Av de tre var den ene en semitt fra Asia, den andre en kamitt fra Afrika og den tredje en jafetitt fra Europa.

I kunsten har de videre blitt framstilt som representanter for forskjellige aldre. Den ene en ungdom, den neste en gammel kall og den tredje en mann ”i sine beste år” som det heter. Slik så man teksten for Kristi Åpenbaringsdag allerede tidlig i kirkehistorien i et misjonsperspektiv.

Dette er fortsatt sentralt og viktig. Nemlig at Jesus er hele menneskeslektens Frelser. Alle har krav på å få høre evangeliet om ham, så de kan komme og knele ned og hylle ham. Også vi kan få komme og hylle ham med våre gaver.

Gull, røkelse og myrra! Ligger det gjemt noe spesielt i disse tre gavene? Ja, de er med og åpenbarer for oss hvem Jesus er! Det er en viktig sak på Kristi Åpenbaringsdag. Gavene avslører mottakerens identitet.

Gullet fikk Jesus fordi han var konge. Herskeren i det riket som er uten grenser, Guds rike. Røkelse, det er noe som blir brukt i tilbedelsen og i gudstjenesten. Det fikk Jesusbarnet fordi han er Gud.

Den tredje gaven de vise fra Østen bar fram for ham, var myrra. Det er en salve som i enkelte kulturer blir brukt til stell av døde kropper. Det peker på Jesu menneskelige side. At han ble en av oss. En som skulle dø. Gull, røkelse og myrra sier oss altså at Jesus er vår konge, vår Gud og vår bror.

Kan de vise menn være gode forbilder for oss? Kan de lære oss noe om tilbedelse? Ja, de ødslet av både tid og penger. De foretok en lang reise som ikke hadde noe som helst mål, annet enn å falle ned på kne og hylle Jesus. Åpne sine kostbare gaveskrin for ham. Så tenk igjennom, hva bruker du tid og penger på? Masse tid, og masse penger?

Vi har begynt på et nytt år. Hvor går veien inn i framtida? De vise menn tok en ny retning. Deres liv var forandret. De hadde fått et nytt syn. Så kunne de dra hjemover. Det er der menneskene skal leve sine liv med Jesus! I møtet med Ham som er både vår Konge, vår Gud og vår bror, så er det ett og annet i våre liv som vil trenge korrigering. At vi må gå nye veier, prioritere andre ting.

Vi får komme og knele for ham ved alteret om noen minutter. Og så kan vi vende tilbake som fornyede mennesker. La Jesus få vise deg veien tilbake til din hverdag!

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. (Menigheten svarer: Amen!)

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716