March 2, 2008

Den Norske Lutherske Mindekirke 

Pr. Per Inge Vik 

Joh 9,1-41         

Gud i arbeid

Denne fortellingen er det bare Johannes som har med. Men også de andre evangelistene forteller om blinde mennesker som Jesus gjør friske. Vi vet til og med navnet på en av dem, Bartimeus i Jeriko. Herren åpner blinde øyne, står der i Salme 146,8.

Men på en forunderlig måte så er det Jesu øyne som blir mest tydelige for meg i den fortellingen vi nå har hørt. Allerede i starten av teksten hørte vi dette: Da Jesus kom gående, så han en mann som var født blind. Det står ingen ting om at de andre som er med, ser den blinde. Disiplene ser i hvert fall ikke mannen.

Hva er det de ser? Jo, et teologisk problem! Hvem er det som har syndet, han selv eller foreldrene? Dette var en helt vanlig tanke i jødedommen på den tiden. Rabbi Ammi hadde sagt: ”Ingen lidelse uten misgjerning.” Dette var en av jødedommens ”løsninger” på det ondes problem. Det som menneskene til alle tider har kjempet med.

De så på sykdom som Guds straff. Tenk for en belastning det var på den tiden å være syk! I tillegg til selve sykdommen, måtte den syke bære nok en byrde: dommen. Han selv eller hans foreldre måtte ha gjort noe eksta galt fordi mannen var født blind!

Jesus avviser hele spørsmålet om hvem som har syndet. Jesus ser noe annet. Han ser menneskene og mulighetene! Nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på ham. Der var et sikte. Om vi synes Jesu svar skaper et nytt problem, nemlig om hvorvidt Gud lar denne mannen bli født blind bare for å vise sin makt på ham flere år senere, så sier jeg: nei.

I  vår forrige bibeloversettelse stod det ”for at Guds gjerninger skulle åpenbares..” Den nye er bedre, når det heter Men nå kan Guds gjerninger bli åpenbart. Det er en ganske stor forskjell på en villet hensikt og en mulig følge. Mannen var ikke syk som straff for noe. Men hans blindhet får nå den følge at Guds gjerninger kan bli åpenbart. Spørsmålet er altså ikke ”hvorfor” men til hva?

Om blindheten skyldtes en arvelig defekt, et genetisk avvik eller at moren som fødte ham hadde syfilis, det vet vi ikke. Jesus sier: Det er en avsporing å være opptatt av dette! Det Jesus gjør, er å bruke den blindfødte sitt handicap til å åpenbare hvem han er: Guds mektige sønn. Jesu øyne ser. Han ser mennesket som lider, og han griper inn.

Studerer vi persongalleriet i denne fortellingen aldri så lite, oppdager vi flere blinde. Jeg har alt nevnt disiplene, som bare ser et problem. Og så er det fariseerne. Dette er en underlig sak: Jesus helbredet denne mannen på en sabbat. Blinde fariseere innvender da: Jesus må være en stor synder. For ingen from jøde arbeider på sabbaten! Til dette svarer Jesus slik: Min Far arbeider helt til nå, jeg arbeider også (Joh 5,17).

Kjære tilhører: Har du tenkt over at mange av de under Jesus gjorde, som skjedde på en sabbat? Ser du etter i evangeliene, vil du oppdage at der skjedde særdeles mange under på hviledagen! Særlig leser vi om flere helbredelsesunder. Det er ikke tilfeldig. Jesus gjorde ikke dette for å provosere. Men som jeg nettopp sa, for å vise hvem han er. Guds Sønn, og at Gud arbeider på hviledagen. Dette er viktig for oss å legge merke til.

For det gjelder i vår tid, like my som før: Guds gjerninger er særlig knyttet til hviledagen. På søndagen ønsker Gud å stelle med oss. Det 3.bud Du skal holde hviledagen hellig har et sikte. Guds helbredende og fornyende krefter er på en spesiell måte virksomme på hviledagen. Dette må vi minne oss selv og hverandre om midt i en hektisk tid, så vi ikke går glipp av hviledagens velsignelser.

Fra og med Jesu oppstandelse på påskemorgen blir hviledagen kalt for Herrens dag. Det er en dag da vi legger fra oss vårt arbeid, for at Herrens gjerninger skal få slippe til. Først når vi legger til side vår travelhet, slapper av og faller til ro, kan Gud få slippe til med sine handlinger.

Jeg har vært inne på det før, dere amerikanere er flittige mennesker. Dere jobber veldig mye, aktiviteten og produktiviteten er stor. Mange yrkesaktive har et svært tett program. Midt oppe i alt dette, som er veldig positivt, er det bare så viktig å tenke på at aktivitet må balanseres mot hvile og fornyelse.

Jeg tror at vi trenger en styrket hviledags-teologi ikke minst for kirkene her i USA. Gud må få slippe til i våre liv, og det kan skje når vi blir stille og hviler fra vårt arbeid. I en keltisk salme vi brukte på Askeonsdag heter det: ”Gud er din hvile, Kristus din styrke, Ånden er nær som en trofast venn. Herren har hørt deg, nådig berørt deg, Herren vil reise deg opp igjen.”

Hva vil Gud gjøre med oss? Akkurat det denne sangen handler om: Han vil berøre oss. Reise oss opp. Lege sår, lindre nød, tilgi synd, gi oss sitt rike fellesskap. I det hele: Han gir oss himmelens gaver og gleder.

Troen får oppleve en handlende Gud. En Gud som griper inn og gjør denne mannen seende. Senere får han se mer. Det skjer nemlig ikke bare ett under i denne bibelfortellingen, men to. Det første underet er dramatisk og synlig. At en mann som aldri før har sett regnbuen, stjernehimmelen eller glade barn, at han får sine øyne opplatt, det er et stort under.

Men ikke det største. Det andre underet skjer når mannen kaster seg ned for Jesu føtter og sier: Jeg tror, Herre (v.38). For frelsen er større enn helsen. Å bli frisk kroppslig er en ting. Men å se Jesus og oppdage at han er min redning fra den evige død, å oppdage at han er min Frelser, det er det største under.

Når det gjelder lidelsens problem kunne mye sies. Mange mennesker må leve sitt liv med store på-kjenninger. Men der er på en forunderlig måte bygget inn i menneskelivet at vekst skjer i motgang. Det er motbakkene som fører oss oppover.

En gang der hadde skjedd en tragedie på en skole, ble rektoren intervjuet på TV. Han siterte da Søren Kierkegaards kloke ord: Det er vår utfordring å ”leve livet framlengs, men forstå det baklengs.” I ettertid blir ting klarere enn de er i øyeblikket.

Jesus kom til verden på grunn av det ondes problem. Han er den løsningen Gud har gitt. Sagt med andre ord: Han er det egentlige ”Siloa”, som altså betyr utsendt. Han er den som Gud har sendt til oss. I Joh 17,3 står det: Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus.

Å ha øyne til å se hvem Jesus er, Guds utsendte, vår velgjører og Frelser, det er et under større enn alle andre. Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var, er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. (Menigheten svarer:) Amen!

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716