March 23, 2007
|
|
|
|
Den Norske
Lutherske Mindekirke Innledning: Budskapet om at Jesus stod opp er så godt bevitnet at det skal mye vantro til for å avvise det! Ingen argumenter er likevel gode nok for den som ønsker å klare seg uten troen på en levende Frelser. Menneskene lager seg gjerne de bortforklaringene som trengs. Men kanskje kunne det gå opp for noen at vi i mye større grad har bruk for en Frelser enn vi har bruk for bortforklaringer… La oss før vi leser teksten, reise oss og synge høytidsverset, nr 191 v.1 Han er oppstanden, halleluja. Det finnes bare ett sted her i denne verden der den Oppstandne ikke er. Vet du hvor det er? Jo, han er ikke i sin grav. Det er det eneste sted han er fraværende. Jeg besøkte Jesu grav i Jerusalem i påsken for 32 år siden. Den enorme Gravkirken er så stor at den rommer både stedet der korset stod, og graven som ligger like ved. Men som alle protestantiske kristne, besøkte jeg også det som kalles Gordons Golgata. Det er neppe det autentiske, historiske sted for Jesu død og grav. Men rent naturmessig og som synsinntrykk gir stedet en fornemmelse av hvordan graven kan ha sett ut: en fint uthugget hule i kalksteinsfjellet, og med en åpning der jeg kunne gå inn. Der inne kunne jeg se ei hylle i berget der det var hugget plass for å legge en død kropp. Over inngangen står den meldinga kvinnene ved graven fikk av engelen: Han er ikke her, han er stått opp. Graven er det eneste sted på kloden han har forlatt, og ikke er. Der han lå fra Langfredag kveld og til grytidlig den første påskemorgen, der er han fraværende. Teksten vår idag sluttet slik: Da skyndte de seg bort fra graven, redde, men jublende glade, og de løp for å fortelle det til disiplene. En tom grav i ryggen. Det er solide saker å ha ei tom grav i ryggen, å ha oppstandelsen som ryggstø. Der du nå sitter i kirkebenken, så kan du lene deg bakover og kjenne kraften av Kristi oppstandelse like inn i ryggmargen! Ja, for det er et sikkert faktum at hadde det ikke vært fordi Jesus legemlig, ikke symbolsk, men legemlig stod opp påskemorgen, så hadde det ikke eksistert noe som heter Mindekirken. Denne vakre kirken er fremfor alt en påskekirke en Oppstandelseskirke. Det er en av grunnene til at jeg har blitt så glad i dette kirkerommet. Det store alterbildet her framme framstiller akkurat det vi har lest i påskeevangeliet idag. Det er det første synsinntrykket som møter alle som kommer inn kirkedøra. Uten påskemorgen hadde ikke denne kirken vært! Det er helt sikkert. Og heller ingen andre kirker over hele jordkloden. Uten påskemorgen hadde Jesus fra Nasaret vært en mislykket visdomslærer. En løgner som gav seg ut for å være noe som ikke holdt. Men den tomme graven og engelens budskap til kvinnene er grunnlaget for at det oppstod en kristen kirke på jord. Med en tom grav i ryggen gikk kvinnene og fortalte det glade budskap. Først til hans disipler. Så kom de og så det, de også. Dernest gikk de ut i all verden og gjorde folkeslagene til disipler, døpte og lærte dem. Den kristne kirke, også i det gigantiske landet Kina fikk jeg oppleve ved selvsyn for 3 år siden. Der er skarer av kristne. Enda fullere enn det er her idag, var det den søndagen vi var på gudstjeneste i Beijing. Bare i den kirken jeg var, blir 500 nye kristne døpt hvert år. Leste du i Communicator side 7 ”100 Words from CSV”? Der fortelles det at påskedag er en spesielt stor dag for de kristne i Kina. Det er den store dåpsdagen i kirkeåret, da de som har gått i dåpsundervisning et helt år, blir tatt opp som medlemmer i kirken og blir døpt. Dette spennende eventyret får vår menighet være med å støtte gjennom vårt engasjement i CSV. Med en tom grav i ryggen går kinesiske kristne ut og vitner for sine landsmenn. Kirkevekst-raten i Kina er på 5 mill nye troende hvert år. Det spirer og gror. Oppstandelsens kraft er like virksom som vårsola snart blir i forhold til det som skal vokse fram av blomster og gress og grøde nå framover. Til dette Oppstandelsens Hus kan vi komme både i glede og i sorg. Hver gang du stiger inn på dette hellige sted, så kan du vite like sikkert som at du setter deg i kirkebenken, og vet at benken bærer deg, at du kan lene deg bakover uten å være redd. Like visst kan du med tyngden av hele ditt liv, med alle behov og bekymringer, med frykt og med fryd, med glede og med gru, med smerte og med smil kan du trygt lene deg til oppstandelsen. Som et troende menneske er då båret av Kristi oppstandelse. Den holder både i liv og død og etterpå. Du er overgitt til påskens kraft. Du har en tom grav i ryggen. Det er solide saker, å få lov å bruke oppstandelsen som ryggstø! En amerikansk professor (Richard Hayes fra Duke University) var på besøk i Norge rett før påske for noen år siden. Han oppfordret norske kristne til å praktisere oppstandelsen. Det synes jeg var en utfordring vi må ta med. La meg referere noen typer handlinger han nevnte, som skal kjennetegne felles-skapet av mennesker som tror på oppstandelsen. 1 Å praktisere oppstandelsen vil si å være med og skape fred. I en verden ødelagt av vold, så skal fellesskapet av troende be og kjempe for freden. Han sier at på dette feltet har kirken feilet massivt. Jesu etterfølgere er kalt til å legge ned sverdet. Vi tror ikke at militær makt skal befri oss fra døden, men vi tror på Guds kraft til å reise den døde opp. Utfordring nr. 2 handler om viljen til å dele. Den kristne kirke skal kjennetegnes ved at vi ikke lager skiller mellom rike og fattige, men at vi fordeler ressursene uten å sløse med vårt private forbruk. At vi viser raushet, og inviterer dem som er annerledes enn oss, til bordfellesskap. Den siste måte å praktisere oppstandelsen på, er ikke minst viktig, nemlig å ta vare på hviledagen. I det moderne vestlige samfunn har dagene blitt mer like, slik som de var i førkristen tid. Det er vemodig. I Norge har det kommet et nytt ord de siste åra, som kalles ”tidsklemma”. Det er alt som skal gjøres, og som presser på så det ikke blir tid til stillhet og refleksjon. Det var til dette Gud innstiftet hviledagen, avkobling, bønn og ettertanke. Den jødiske Sabbaten var også et symbol på et folk som var fri fra slaveriet i Egypt. Bare det frie menneske kan stoppe å arbeide! Tenk på det. Holder vi moderne mennesker på å bli slaver igjen, under alle våre gjøremål? Påskedag er en gave Gud har gitt oss. Han fornyer hele sin skapning. Påskedag er ikke en Sabbat, den 7.dag. Oppstandelsen hendte dagen etter sabbaten, den åttende dag. Påskemorgen er starten på den nye skapelse. Gud har gjort noe helt nytt da han reiste opp sin Sønn. De første kristne begynte tidlig å kalle søndagen for Herrens dag. Da skal vi hvile fra våre gjerninger, slik at Gud kan få gjøre sine gjerninger med oss. Fornye oss både på kropp og sjel. Vi har ikke bare en påskedag i året, men 52. Hver søndag er gitt oss til å søke sammen og feire oppstandelsen. Til å dyrke fellesskapet i Kristus. Den tomme grav er et solid ryggstø som vi kan lene oss mot, og kjenne kraften fra Kristi oppstandelse. Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. (Menigheten svarer:) Amen |
The Norwegian Lutheran Memorial Church · 924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 · (612)874-0716 |