May 11, 2008

Den Norske Lutherske Mindekirke 

Pr. Per Inge Vik          

Joh 20, 19-23

Hans åndedrag skaper liv

(Innledning:) Pinsen er mye viktigere for oss enn den vektlegging den har i vår kirke pr idag. Denne høytiden hadde egentlig fortjent en feiring tilsvarende den vi har på Syttende mai! For vi hadde ikke eksistert som kristen kirke uten det som pinsen handler om, Den hellige ånds sendelse til jorden.

Ingen av oss kunne tro på Jesus eller stole på Gud uten at Den hellige ånd hadde satt oss i stand til det. Troen er en gave. Som Luther sier i den lille katekisme: ”Jeg tror at jeg ikke av egen fornuft eller kraft kan tro på Jesu Kristus min Herre, eller komme til ham. Men Den hellige ånd har kalt meg ved evangeliet, opplyst meg med sine gaver, helliget meg og bevart meg i den sanne tro.”

Så det som har med vår tro å gjøre, det er alt sammen Den hellige ånds verk. Dette gir grunn til takk og lovsang. La oss da reise oss og synge vårt høytidsvers, vers 1 på nr 224 Kved opp, Guds folk, syng høgt i kor!

Joh 20, 19-23 Hans pust skaper liv

I en flyktningeleir i Østen bodde der et mylder av mennesker. Og midt oppe i folkehavet en eneste kristen familie. En dag ble mora i denne familien overmannet av raseri da hun så at høna til naboen gikk og spiste de dyrebare gresstråene i hennes egen lille hageflekk.

Hun kastet en stein etter høna. Steinen trefte godt, - altfor godt. Høna var død på flekken. Men i stedet for å gå inn og tilstå sin brøde hos nabokona, som var hedning, tok hun og ribba høna. Så kokte hun suppe på den til seg og sin familie.

Da misjonspresten kom om kvelden og spurte om hun ville være tekstleser i kirken neste dag, svarte hun nei. Samvittigheten hadde begynt å arbeide. Misjonæren spurte om noe var i veien. Så kom sannheten fram. Hun vendte seg til Gud, og fikk tilgivelse, i pakt med dagens evangelium. Misjons-presten fikk lov å være Guds talerør, og tilgi hennes synd.

Etterpå sa misjonæren: ”Men så må du gå inn og fortelle hva du har gjort,”. Det var forferdelig. For det var å tape ansikt. I Østen finnes det ikke noe værre enn det. Men Den hellige ånd overvant hennes strie og stolte natur. Hun gikk og fortalte alt, og gjorde opp for seg.

Den ikke-kristne nabokona hadde før vært skeptisk til de kristne. Men etter dette utbrøt hun: ”Nå forstår jeg det. En kristen, det er en som ikke kan bo sammen med synden.” En enkel, hendensk kvinne fattet her et avgjørende poeng i vår tekst idag. I Den hellige ånds kraft blir synder tilgitt når de blir tatt fram i lyset og bekjent.

Dette er altså et kjennetegn på en kristen. Å høre Jesus til, betyr ikke å være en engel. En kristen kan snuble og falle. Og vi gjør det, hver eneste dag. Men vi kan ikke leve sammen med synden. Vi kan ikke vedvarende befinne oss i en livsform og livsstil som vi vet står i motsetning til Guds vilje.

Vi leste her at Jesus åndet på sine disipler og sa: Ta imot Den hellige ånd. Her kan vi høre ekkoet tilbake helt fra Bibelens første blad. I 1.Mos 2,7 leser vi: Og Herren Gud formet mannen av jord fra marken og blåste livspust inn i hans nese, så mannen ble en levende skapning. Guds åndedrag, hans pust skaper liv.

Vi finner også en annen gammeltestamentlig parallell til pinsens under, nemlig hos profeten Esekiel kap 37 (v.9). Profeten så en dal full av døde ben, da han hørte Gud si til vinden: Livsånde, kom fra de fire verdenshjørner og blås på disse drepte menn, så de blir levende!  Dette er en profeti om Den hellige ånds komme. Pinsen er en oppvekking. Der skapes liv av døde.

Når Guds hellige ånd kommer over kirken, blir hun nyskapt og utrustet til sitt oppdrag. Og oppdraget kirken har, er særdeles tydelig uttalt idag:  Dersom dere tilgir noen deres synder, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt. Dette vil si det samme som at Jesus gir kirken del i sitt skaperord.

Det er litt av en tillit! Kirken er satt til å løse folk fra deres synder, på Jesu vegne.

Det er vårt store privilegium og oppdrag. Som Far har sendt meg, sender jeg dere. Tenk deg at noen kommer til deg med en melding fra en annen person. Hvor stor tillit har du til budbringeren? Vel, det avhenger av hvor godt han kjenner avsenderen. Dersom du vet at de to står nært hverandre, da er du trygg på budskapet du får høre.

Apostlene hadde de beste forutsetninger til å bringe Jesu budskap ut. For det var de som kjente ham best av alle. Derfor tar Den Oppstandne selv sjansen og gir sine vitner del i skapermakten. Til å fortsette hans gjerning.

Kirken idag fører apostlenes tjeneste videre. Vi er sendt i Kristi sted. Slik som Gud vår Far sendte Jesus, så sender Jesus oss som tror på ham. Vi skal være hans munn til å forkynne hans storverk, hans hender til å gjøre hans velgjerninger og føtter som går hans ærender. Kristi kropp på jord.

Et tempel av levende steiner, for å bruke et annet bilde på Jesu Kristi kirke. Fordi der er mange små steiner i muren, kan de tilsammen utgjøre et stort byggverk. Fordi der er så mange lemmer og organ på Kristi legeme, kan vi nå så vidt ut som vi gjør. Den verdensvide kirke ekspanderer på den måten, og bringer budskapet stadig lenger ut.

Kjernen i kirkens oppdrag dette: Vi har fått fullmakten til å tilgi folk deres synder. Og fastholde synd. Kan det i det hele tatt være aktuelt? Vel, bare hvis et menneske sier neitakk, at det ikke vil ha eller tror at det ikke trenger syndsforlatelse. For eksempel den kvinna som drepte høna. Hvis hun nektet å gjøre opp, så kunne hun ikke tvinges til det. Da hadde hun blitt fastholdt i sin synd.

Man kan jo ikke presse syndstilgivelse inn på noen som ikke vil ha den! Luther taler et sted om Guds venstre og høyre hånds verk. Han er en rettferdig dommer.

Når mennesker sier nei takk, så tvinger han dem ikke. Da har de selv valgt feil. Men det Gud aller helst vil, hans høyre hånds verk, er å tilgi og å frelse.

En bønn stiger opp i meg i møte med dagens bibeltekst: Herre, pust på oss igjen. Herre, kom med din Ånd og skap liv av døde. La din pinsevind blåse på oss og rense oss for det grums som ligger der og hindrer og hemmer vår tro i å bære de frukter du leter etter.”

Så har vi idag blitt påmint om at Den Oppstandne lever og puster på sine disipler. Det skaper liv og tro. Når Guds vind blåser, blir mennesker satt i bevegelse. Det døde blir levende. Bibelordet er ikke bare trykksverte på et papir vi holder i hendene. Det er et budskap som får liv når Ånden virker. Vi kan ikke kontrollere Ånden. Han virker bare når Gud vil og hvor Gud vil.

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var, er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. (Menigheten:) Amen

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716