April 19, 2009

Den Norske Lutherske Mindekirke           -             2nd Easter 2009            

Pr. Per Inge Vik

Joh 20,19-31             

Ingen hindring

Der var ingen hindringer for ham. Den oppstandne lot seg ikke stoppe av metertykk kalkstein. Jeg tror at Jesus steg ut av sin grav rett gjennom klippen. Den digre steinen foran gravåpningen ble ikke rullet bort for hans skyld. Men for at kvinnene kunne få komme inn og se. Jesus trengte egentlig ikke at steinen ble fjernet.

Vi hørte jo idag at han gikk gjennom stengte dører. To ganger skjedde det. Første gang om kvelden på første påskedag. Så igjen en uke senere, slik som idag. Disiplene var redde. De hadde lukket dørene med lås og med jernslå. Men det var en hindring deres oppstandne Mester med letthet kunne trosse!

Da er det noen som tenker, - kristendommen må være veldig ”luftige saker”. At noen går gjennom stengte dører og rett gjennom vegger, er ikke det litt for lett og luftig?

Vel, la meg få presentere en alternativ virkelighets-oppfatning. Følgende eksempel kan illustrere det: Tenk deg et fly som farer gjennom lufta. Når flyet møter en tåkedott eller en sky, må det da svinge utenom?

Nei, selvfølgelig går det rett igjennom. Flyet er laget av mye mer solid og tett materiale enn hva tåken er. Likedan er det med Jesu oppstandelseslegeme. Det er mye mer solid og tett enn hva tre og stein er. Derfor kunne han gå rett igjennom.

Da kom Jesus, står det to ganger i dagens tekst. Jeg liker den setningen. Da kom Jesus, han sto midt iblant dem om kvelden, samme dag som han hadde stått opp. Og så åtte dager senere, Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han lot seg ikke stoppe! Jesus, det er han som kommer når hans disipler er samlet.

Velsignet være han som kommer i Herrens navn, hørte vi på Palmesøndag. Jesus er han som kommer til redde og tvilende disipler. Han har omsorg for dem. Han tar våre trosproblemer og vår tvil på alvor. Det er vondt å komme i tvil. Hva gjør du når tvilen kommer veltende over deg?

Hvem av oss har ikke opplevd stresset når vi for eksempel skal forlate huset og har hatt mange ting å tenke på. Ved avreise spør vi oss selv, husket vi på å slå av kokeplata? Dro vi ut støpselet? Låste vi døren? Tvilen kan være god og nyttig. For den hjelper oss til å undersøke saken!

Et eksempel på det motsatte var en gang familien vår reiste på ferie uten å ha låst husdøra! Tenke seg til, vi la ut på langtur med åpen ytterdør! Vel, lykkeligvis var det noen venner av oss som oppdaget det. I stedet for at tyver kom først til åstedet. Etter et par dager kom vennene våre for å vanne blomstene. Så de ordnet opp og fikk låst døra. Først da vi kom hjem, fikk vi vite om fadesen. Da ertet de oss grundig: ”Hva holder dere på med, som reiser til Paris med ulåst ytterdør!?”

Til vanlig tenker vi vel at tvil, det er noe herk. Men det er ikke helt sant. Jeg synes det er så flott å lese om apostelen Tomas i NT. Tomas gav seg ikke så lett, han var ikke ”godtroende” eller naiv, som noen av oss andre! Og det er godt å legge merke til at Jesus hadde plass for en tviler i sin disippelflokk.

En gang hører vi at Tomas kommer med en innvending når Jesus underviser sine disipler. Det er når Jesus snakker om at han snart skal dra til sin Fars hus, huset med de mange rom, der han vil stelle i stand et sted for hver av dem. Og dit jeg går, vet dere veien, avslutter Jesus (Joh 14,4).

Da er skeptikeren Tomas frampå: Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien? Tenk på dette: Hadde Tomas bare godtatt Jesu ord, slik som de andre apostlene, ja da hadde vi ikke hatt Jesu svar. Det er jo noe av det dypeste og mest dyrebare i hele bibelen. Nemlig disse kjente ord: Jeg er veien, sannheten og livet, ingen kommer til Faderen uten ved meg (Joh 14,6).

Så det å tvile er ikke bare negativt! Spørsmålet er hva vi gjør med vår tvil. Bedre enn at tvilen får gjøre noe med oss er at vi gjør noe med den.

La meg fortelle om en annen familie som jeg hørte om, som også skulle på ferie. Etter at de hadde kjørt i mange timer, kom en nagende tvil om hvorvidt de hadde sluppet ut katten! Stakkars dyret var kanskje innelåst? De var ikke sikre. Mor i huset trodde at hun hadde gjort det. De hadde reist så langt at det var for seint å snu.

Hva i all verden skulle de gjøre? De kunne ikke bare kjøre videre og håpe på det beste. De fant en løsning. De ringte til naboene sine. De hadde nøkkel til huset, og fikk sjekket saken. Så kunne de være trygge på at alt var vel. Tvilen førte til handling, som igjen førte til visshet og fred!

Apostelen Tomas kjente på en nagende påsketvil. Han fikk seg ikke til å tro på Jesu oppstandelse bare ut fra det hans venner fortalte. Ærlig og åpent la han det fram:Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro.

Vi legger merke til to ting i det som skjer videre.

1: Tomas gjør noe selv for å finne en løsning. Nemlig, han holder seg sammen med de andre disiplene neste gang. Han tar lærdom, og er ikke borte fra fellesskapet flere ganger. Neste søndag var de igjen samlet. Når Jesus så kom, var Tomas der også. Strever vi med tvil, la oss spørre oss selv om det kan ha noe med at vi har prioritert feil.

Det 2. vi legger merke til er at Jesus tar tvileren på alvor. Han gir Tomas spesial-behandling. ”Kom og kjenn, se og føl!” Når det kom til stykket vet vi ikke om Tomas hadde behov for det. Jesus gav ham i hvert fall tilbudet. Det vi vet, er at Tomas svarer med å bekjenne Jesus som sin Herre og Gud.

Da sier Jesus noe til Tomas som skal være oss til hjelp. Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror. Vi er i samme situasjon som Tomas var etter første påskedag. Vi har øyenvitnenes beretninger å holde oss til, og kun dem. Vi har ikke sett selv.  

Jesus kaller oss salige, om vi tror uten å se. Har du problemer med å tro, så vit at Jesus har plass til deg i sin flokk. Tvil er ingen hindring. Gjør heller som den familien jeg fortalte om, som var i tvil. De fikk andre til å hjelpe seg.

Dette har gyldighet også i troslivet. Søsken i troen kan være til stor hjelp for hverandre. Kristent fellesskap har så stor verdi at det bør prioriteres.

Idag på ”påskens oktav” (åttende dag) har vi fått anledning til å se dypere inn i oppstandelsens kraft. Guds evne til å trenge seg igjennom hindringer. Hverken menneskers tvil, stengte dører eller andre hindringer kan stoppe Den Oppstandne.

Han kommer til oss, gir oss sin fredshilsen, puster på oss og på nytt styrker han oss med sin Hellige Ånd. Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet.

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716