March 1, 2009

Den Norske Lutherske Mindekirke 

Pr. Per Inge Vik          

Mark 1:9-15

Kapteinen på vinnerlaget

Et interessant dokumentarprogram i radio for noen år siden bar tittelen ”Sangen om Bernadette”. Det portretterte ei lita jente i Frankrike som fikk noen helt spesielle åpenbaringer. Bernadette var datter av en alkoholisert og brutal far, mens mora var ei fattig vaskekone.

Da jenta kom hjem og fortalte hva hun hadde sett, var det ingen som ville høre på henne. Men da Bernadette seinere gikk tilbake til det samme sted der hun hadde hatt sine åpenbaringer, og opplevde det samme igjen, så hentet hun etter hvert en veldig åndelig styrke.

Hun hadde med seg flere fra landsbyen som kunne bevitne det underfulle ved jenta sine syner. Bernadette gikk til soknepresten og fortalte om sine opp-levelser. Men han avviste henne bryskt. Helt til det begynte å skje under på stedet. Da måtte han gi seg.

Folk kom til en kilde som rant ved den bergkløfta der Bernadette hadde hatt sine syner, og en som var lam i beina, ble frisk. Det begynte å skje både det ene og det andre. Biskopen ble kontaktet, og han gikk videre til kardinalen.

Kirkeledelsen så med skepsis på det de fikk høre. De svarte at Gud taler til folk som vier seg til ham i faste og bønn, og søker det kontemplative. At Gud kunne tale til et barn fra et alkoholikerhjem, det bare avviste kardinalen. Helt til kirkeledelsen oppdaget at der kunne forventes inntekter på kilden! For flere og flere strømmet dit for å søke helbredelse.

Da ble de snare med å skaffe seg herredømme over det hellige sted. (I parentes nevner jeg at 54 år etter sin død, ble Bernadette kanonisert av paven som helgen.) Dette er ett av – desverre - mange eksempler fra kirkens historie på misbruk av makt.

I dagens tekst har vi møtt en som ikke misbrukte sin makt. Jesus ble fristet av djevelen. Markus er meget knapp i sin framstilling av denne hendelse. Straks etter drev Ånden ham ut i ødemarken, og der var han i førti dager og ble fristet av Satan. Han holdt til blant villdyrene, og englene tjente ham.

Disse to korte versene står der som et sentrum midt i dagens tekst. De samme vers er nok grunnen til at denne bibeltekst er valgt som prekentekst for 1.søndag i faste. Vår fastetid, som er nedtellingen til påske, varer nettopp i 40 dager, etter mønster fra fortellingen om Jesu fristelse i ødemarken.

Denne hendelse har igjen sin bakgrunn fra GT, i fortellingen om israelittene, og deres ørkenvandring i 40 år. På samme måte som Jesus av Ånden ble drevet ut i ørkenen (v.12), så står det om Israels folk at de ble ledet ut i ørkenen av Gud (2.Mos 13,21). Han gikk foran dem. Han ledet dem, om dagen i en skystøtte, og om natten i en ildstøtte.

Ånden som kom over Jesus i dueskikkelse i dåpen, ledet ham straks etterpå ut i ørkenen og fristelsen. Fordi han gjorde det, kan vi i vårt Fadervår be: Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde. Gud frister oss ikke aktivt, slik som han gjorde med Jesus. Men vår erfaring er at Gud tillater at vi også blir satt på prøve. Det har en hensikt. Han gjør det for å teste oss, og for å lutre og rense oss.

Som han gjorde med israelittene. De hadde ikke trengt å være i ørkenen i 40 år, om ikke Gud bestemte det slik. Reisen fra Egypt til Løftets land kunne vært tilbakelagt på noen uker. Men ørken-vandringen var en prøvetid.

Det som hendte med Guds ”sønn” Israel i gammel tid -  ja for israelittene kaltes for Guds førstefødte sønn i 2.Mos 4,22 – det hendte nå også med Guds Sønn, Jesus. Guds første ”sønn”, Israel bestod ikke prøven. De knurret mot Moses og mot Gud. De var misfornøyde med maten. Og de laget gullkalven som de danset rundt og tilba. I fristelsesberetningen opptrer Jesus som det nye Israel, Guds enbårne.

Når han dro videre til Galilea og proklamerte at Guds rike var kommet nær, hva betyr det? Jo, det er et personifisert nærvær. Der Jesus Kristus er nær, der er Guds rike!

Det gjaldt den gangen, og det gjelder nå. I ord og sakrament er Jesus til stede midt iblant oss, ved sin Hellige Ånd.

Når Jesus bestod prøven i ørkenen, så er den grunnleggende seier vunnet. Det innleder den messianske tid. Den profetene skildrer slik at ørkenen igjen skulle blomstre og de ville dyr skulle forvandles til snille dyr. Når Messias kommer, skal ulven og lammet beite sammen (Jes 65,25). Her idag leser vi at Jesus er ute i ørkenen sammen med de ville dyr, uten at de skader ham.

Så hørte vi om englene som kom og tjente ham. To andre av evangelistene forteller at det er først etter at fristelsen er over, at englene kommer og betjener Jesus. Kanskje gav de ham føde på samme måte som Gud sørget for israelittene i ørkenen ved å gi dem manna fra himmelen. Mannaen som Israels barn fikk, blir i GT kalt for ”englebrød” altså brød som ble formidlet av engler (Salme 78,25).

Matteus og Lukas er mer utførlige i sin beretning enn Markus. De lar oss videre få vite at Jesus ble utfordret på 3 punkter: Å stette sin hunger ved å gjøre steiner til brød, å utføre et hopp-stunt og dermed vise sin makt, og til sist var det å falle ned og tilbe djevelen.

Måten Jesus møter fristelsene på er noe av det viktigste for oss å legge merke til. Han svarer med Skriftord. Ikke tilfeldige Skriftsitat. Svarene lærer oss noe vesentlig. Ved å studere dem nærmere, blir de for oss et vitnesbyrd om at Jesus nylig hadde hatt sin Bibelmaraton!

Alle 3 svarene han gir Djevelen er nemlig hentet fra samme sted i Bibelen, fra 5.Mosebok, kapitlene 6-8. Det betyr at Jesus hadde ferske inntrykk fra lesning av den Hellige Skrift. Så Jesus er både vår Frelser, som består fristelsens prøve, og han er vår læremester, et forbilde til etterfølgelse. La Kristi ord bo rikelig iblant dere, sier Herrens apostel. Trengte Jesus å fordype seg i Skriften, så behøver ikke vi det noe mindre.

Selv om Markus er knapp i sin framstilling, er hans poeng det samme som i de andre evangeliefortellingene, nemlig at djevelen førsøker å få Jesus til å svikte sin oppgave som Messias og framstå som en annen enn Gud hadde tenkt. Men han står imot. Han viser seg å være sterkere enn djevelen.

Det sentrale budskap i dagens evangelium er at Jesus har vunnet en grunnleggende seier. Han gir oss del i sin seier. Han bistår oss i våre kamper, han er oss nær i fristelsens stund. Og gir oss oppreisning når vi faller. Å være sammen med Jesus, er å være på vinner-laget. Han er lagets kaptein. Om vi bare holder oss til ham, vet vi at til slutt skal vi også seire. For seieren er allerede er vunnet.

Som en makeløst god og trofast venn er han til stede i våre liv, slik vi nå skal synge om. Han som bestod prøven i ørkenen, han stod også opp fra graven, og lever midt iblant oss. Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var, er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet.

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716