May 3, 2009

Den Norske Lutherske Mindekirke      

Pr. Per Inge Vik

Joh 10:11-18          

Han gjorde det frivillig          

Det fortelles fra første verdenskrig om en ung, fransk soldat som ble alvorlig såret under en kamp-handling. Den ene armen hans var så hardt kvestet at feltlegen så ingen annen utvei enn å amputere den.

Dokteren ventet ved sykesengen til soldaten våknet etter inngrepet. Da den unge krigeren åpnet sine øyne, så legen på ham og sa: ”Jeg har dårlige nyheter til deg. Du har mistet ene armen.” ”Herr of-fiser”, svarte gutten, ”jeg mistet den ikke. Jeg gav den for Frankrike.”

Der er få steder i bibelen som sier så mye om Jesus med så få ord som de to siste vers av dagens evangelieord. Hør igjen dette: Far elsker meg fordi jeg gir mitt liv, for siden å ta det tilbake. Ingen tar mitt liv, jeg gir det frivillig. For jeg har makt til å gi mitt liv og makt til å ta det tilbake. Dette er oppdraget jeg har fått av min Far.

Det som særlig understrekes idag, er at Jesus gir sitt liv frivillig. Om han hadde ønsket det, kunne Jesus i Getsemanehagen tilkalt en engleskare som stanset dem som kom for å arrestere ham (Matt 26,53).

Når han står taus, og uten å forsvare seg foran Pontius Pilatus, så påstår denne at han har makt over Jesus til å dømme ham eller sette ham fri. Men Jesus svarer: Du hadde ingen makt over meg om den ikke var gitt deg ovenfra (Joh 19,11). Så Jesus var ikke et ynkelig bytte, som tapte mot onde mennesker og fiendslige makter. Han valgte selv dette.

Det var ingen misforståelse eller feilslått plan da Jesus ble korsfestet for menneskenes synder. At skaden likesom måtte repareres ved at han stod opp igjen den tredje dag. Nei, alt dette skjedde etter Guds plan. Det stemte med løftene gitt gjennom profetene i den gamle pakt. Det er nå 3 uker siden vi feiret årets største kirkehøytid, til påminnelse om Jesu død og oppstandelse.

Jesus så alltid korset og herligheten sammen. Han visste hele tiden at han skulle dø. Men han tvilte heller aldri på at han skulle oppstå.

Grunnen til dette var hans tillit til Gud, og enhet med Faderen. Han kjente sin Far, slik som Faderen kjente ham.

Så sier Jesus idag at på samme måte kjenner han dem som hører til hans flokk. Og det er gjensidig. De kjenner ham også! Der er en enhet mellom hyrden og hjorden. De hører sammen.

Det gjelder også de som ikke tilhører den første flokken hans. Hans andre sauer skal også høre hans røst, og de skal følge ham, får vi vite idag. Vi hører gjennom disse ord likesom et ekko av Jesu budskap til Tomas for et par uker siden, salige er de som ikke ser, og likevel tror.

Jødene stolte på at de var Guds eksklusivt utvalgte folk. De var jo for så vidt det. Men Guds plan gikk  ikke ut på å velge dem for å utelukke alle de andre folkeslagene. Tvert om, dette var ledd i frelsens strategi. Gud valgte ut Abraham og hans slekt, for på den måte å frelse hele menneskeheten.

Tenk på den kanaaneiske kvinne i Matt 15,24. Hun får høre at Jesus bare er sendt til de bortkomne sauer av Israels hus. Men hun gir seg ikke. Hun tar ikke et nei for et nei. Hun ber om smuler. Og hun blir bønnhørt med mye mer enn det. Jesus roser hennes tro og besvarer hennes bønn i overflod.

Det var en strategi underveis at Jesus konsentrerte seg om 12 disipler, brukte mye tid på å undervise dem og demonstrere Guds kjærlighet og omsorg. Jesus var ikke kommet som et lys bare for jødene, men som verdens lys.

Har du hørt den fascinerende historien om Egerton Young, den første misjonær til de såkalte ”Red Indians”? Oppe i Saskatchewan gikk han rundt og fortalte dem om Guds kjærlighet. For de innfødte var det som en åpenbaring.

Da Young hadde levert sitt vitnesbyrd, sa en eldre høvding: ”Da du talte om den Store Ånd nettopp, hørte jeg deg da si ”Vår Far”? ”Ja,” svarte Egerton Young.

”Det er veldig nytt og vakkert for meg”, svarte høvdingen. ”Vi tenkte aldri på den Store Ånden som Far. Vi hørte ham i tordenen, vi så ham i lynet, i vind og snøstorm, og vi var redde. Så når du forteller oss at den Store Ånd er Vår Far, så er det vidunderlig vakkert for oss.”

Den gamle tok en pause, tenkte litt på dette før han fortsatte: ”Misjonær, sa du at den Store Ånd er din Far?” ”Ja,” svarte misjonæren. ”Og sa du at han er vår, de innfødtes Far også?” ”Ja,” svarte misjonæren igjen. Da var der som en soloppgang i øynene på den gamle høvding, idet han utbrøt: ”Da er du og jeg brødre.”

Budskapet om enheten i Kristus har spredt seg til folkeslagene på jorden. Nye har blitt brakt inn i hjorden rundt Den gode hyrde. Alle folkeslag forbrødres i Kristus. Jøder sammen med ikke-jøder. Alle mennesker har lik verdi.

I går var noen av oss samlet til China Service Venture’s Annual Banquet. Det er festlig og inspirerende å få lov til å være med å bringe ut det gode budskap. Fortsatt går evangeliet sin seiersgang blant jordens folk og stammer. I verdens mest folkerike land får vi være med og støtte denne Jesu rikssak, som norske kristne har brukt å kalle verdensmisjonens oppdrag.

En av grunnene til at Norge idag er et så velsignet land, er norske kristnes misjonsengasjement, både blant folkeslagene og blant Israels folk. Det er jeg overbevist om. Etter folketallet har Norge sendt ut flere misjonærer enn noe annet land i Europa. Det har tilført norsk åndsliv en vitalitet vårt folk ellers hadde manglet. Å gi, å sende ut evangeliet, det gir mer tilbake enn vi kan drømme om.

På bedehuset hjemme i Brattvåg var det stadig misjonsmøter med besøk fra Kamerun og Madagaskar, fra Taiwan og Bangla Desh. Vi ble presentert for eksotiske kulturer, språk og skikker. Vi fikk utvidet vår horisont.

Misjonærer bodde i hjemmet vårt mens de besøkte bygda. Jeg fikk misjon “inn med morsmelka”.

En menighet som ikke er engasjert i verdensmisjon, vil lide av mangelsykdom. Det ligger innbakt i evangeliets vesen at de som hører budskapet og tror på det, skal være med å gi det videre. Det er vår glade plikt. Verden idag trenger Den gode hyrde. Vi kan ikke holde Guds velsignelse for oss selv. Vi kan ikke, og vi vil ikke la oss stoppe av den økonomiske situasjonen verden og vi alle er inne i for tiden.

Det vi har mottatt, skal gis videre. En menighet som øker sitt misjonsengasjement, vil øke sin egen energi. Til ære for Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var, er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet.

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716